1-0 (2. min)
1-1 (35. min) Håvard Haddeland
1-2 (70. min) Preben(?), ukjent assist.
2-2 (88. min)
2-3(90+2min.) Håvard Haddeland, assist Preben
Tilskuere: 0!!! Takk for det
Kort: Oldenborg 3, gult kort K.A. Ødegaard.
JIL, rødt kort nr 23 etter 2 gule.
Dommer: Ja.
Startformasjon (3-5-2):
Magnus
K.A. Blix Erik
Jokke Håvard
Jarleiv Lars Tore(c) Ole Fredrik
Haddeland Preben
Benk: Buene, Erlend, Tjørve, Øyvind, en fra 2.laget jeg ikke kan navnet på. Håper ingen er glemt.
Rene følelser:
Alle Norway Cup minner vekkes til livet igjen i det man entrer en litt skrå bane med cricketmerking med det fasjonable navnet Ekeberg 8. Med minnene om Gøy-Nor kampen friskt i minne var vi fast bestemte på å gjøre en bedre forestilling i dag, og ikke minst fullføre kampen.
Med gamle kjemper som Tjørve og Haddeland tilbake i troppen gikk vi på banen med troen på at serielederen skulle jekkes ned. Kalddusjen blir dermed desto større i det de vordende jurister scorer på sitt første angrep da et innlegg fra siden treffer spissen deres på første stolpe som styrer den inn allerede etter et par minutter.
Utover i omgangen kriges det mye, men vi sliter med å komme til de helt store sjansene. Så, et av kveldens store øyeblikk. Den imaginære lystavla viser 35 min da vi får et frispark på ca 23,87 meter. Den tynne Jan Koller(Haddeland) stiger frem og med strak vrist banker inn frisparket. Skuddet skrur på innsiden av muren, og ut i nettveggen på keepers venstre side. Mannen som ifølge seg selv ikke hadde rørt en ball på 13 måneder viser at han kanskje er et av de største talentene som noengang har tatt på seg den blå Oldenborg drakta.
Omangen ebber ut med 1-1, og Erlando er i fyr og flamme. Pausepraten handler mye om at JIL ikke har innbyttere og at vi må jobbe de i senk. Erlend går også rundt og highfiver alle gutta, han ser oss, han driver metacoaching i verdensklasse.
Andre omgangen starter med høyt trykk fra vår side, og vi holder det høye trykket som ikke belønnes før rundt det 70. minutt. For å være helt ærlig fikk jeg ikke med meg målet, jeg tror det var Preben som scoret, resten er blankt.Tar selvkritikk for manglende oppmerksomhet.
Like etter dette greier en av JIL sine spillere mesterstykke å kjefte på seg 2 gule= rødt i løpet av 5 sekunder etter å ha forårsaket et frispark. Ledelsen virker trygg, oppgaven er enkel, cruise inn en ledelse, i overtall! 15 minutter gjenstår.
JIL reiser seg etter det røde kortet og kampen bølger. De har en heading som går i tverrligger og ned som Magnus så plukker, om den ballen var over linjen eller ikke hadde vi ikke goalcam til å avgjøre, kanskje like greit for vår del. JIL er uansett gode med 10 mann, som ikke får hvile grunnet mangel på innbyttere.
Det er uansett surt, dog kanskje fortjent da JIL slår en lang ball frem i det 88.minutt. Oppspillet stusses videre, tellefeil bakerst og utligningen er et faktum. Minnene om Brosundet kampen strømmer frem igjen. Enda en gang var vi så nær.
Så, Camp Nou 99-reprise, vi er på overtid, og symbolsk nok er det Tjørve som starter et løp på vingen, spiller en løpeball til Preben. Preben legger inn, og fra 15 meter header Haddeland ballen kontant opp i sitt venstre hjørne. Keeper er utspilt, det reiser seg en følelse av eufori. Tjørve og Haddeland involvert, to av klubbens bærebjelker gjennom ti år viser vei, og vi er igjen det overtidslaget vi var for fire år siden. Det er poesi, det klemmes, følelser vekkes, tårer renner. Arenaen er kanskje en annen, men følelseaspektet er vel så aktivt som i CL kampene som går for fulle tribuner kun en time etter kampslutt i vår kamp. Paradoksalt nok tror jeg vi spilte klubbens første kamp uten tilskuere. Om dette er en straff fra NFF etter Gøy-Nor kampen vites ikke.
Dommeren blåser av, det er deilig å se bort på de kommende juristene og bare tenke;
med beste hilsen #16, K.A. Ødegaard
