Da David møtte Goliat...(4.runde: Oldenborg 3 vs Oppsal 2)

Oldenborg 3 (David) vs Oppsal 2 (Goliat): 4-1!



4. serierunde
Oldenborg 3 vs Oppsal 2 (B)
Trasop Kunstgress
Onsdag 22.05.13 kl 20.15
Resultat: 4-1 til Oldenborg 3.
1-0 Øyvind (assist Daniel), 2-0 Jarleiv (assist Sindre), 3-0 Selvmål (assist Daniel), 4-1 Chris (assist Sindre)

Det var solnedgang, det var latter, men lite sang. Mjøs og 16 spillere tok turen ut på østkanten. Motstanderen var (til nå) suverene Oppsal 2, med 4 seiere på 4 kamper. Vår statistikk lød på 3 tap på 3 kamper. Det var virkelig David (oss) mot Goliat (Oppsal 2)

Hvem var David? spør du kanskje? Hvem var Goliat? Oldenborg er som kjent en klubb med en kristen profil, men det betyr ikke at alle som spiller er prester og lekmannsforkynnere. Kanskje er du blant dem som jevnlig frekventerer denne bloggen, men ikke helt husker historien om David og Goliat? Og lurer på hvorfor denne metaforen er brukt i dette kampreferatet, og også i flere andre sammenhenger. Fortvil ikke!
Til glede for deg (og kanskje andre også) kommer nå denne fortellingen i ikke helt bokstavtro form, fritt etter hukommelse, google og bibelen.no.
Om du kun er interessert i kampen, kan du scrolle et stykke ned på denne siden.

***********************

David vs Goliat (originalen)

Det høres kanskje ut som en boksekamp, men var langtifra det. Om du har lest innlegget om Oldenborg 3's ørkenvandring, Moses og Israelsfolket, så er det litt til hjelp. Israelsfolket kom inn i Kanaan (Israel) en gang mellom 3500 og 3250 år siden. Moses hadde dødd, og Josva hadde overtatt som leder (Josvas bok). Som vi skjønner, hadde Moses hatt litt av en jobb med å være reiseleder for ca 2 millioner mennesker, og vi kan anta at Josva jobbet godt over de 37,5 timene en normal arbeidsuke tilsvarer. Under hans kommando lyktes det israelsfolket å slå rot i landet, under stadige konflikter med både lokalbefolkningen og diverse folkeslag som invaderte landet i tide og utide. Josva holdt ut i jobben til godt over pensjonsalder, og døde 110 år gammel. Deretter skulle israelsfolket prøve tilværelsen uten en leder. Dette gikk selvfølgelig galt. Til stadighet falt de for fristelsene til å gjøre alt annet enn det Gud ba dem om. Vårherre sukket, og bestemte seg for at det måtte tas tak i problemet. Derfor utnevnte han dommere som skulle lede folket.

På denne tiden kom det et særdeles plagsomt folkeslag inn i Israel; filistrene. Disse var langt i fra så fredelige som sine navnebrødre filatelistene (folk som samler på frimerker red.anm). Gang på gang kriget de mot israelsfolket, som da var lynkjappe med å vende seg til Vårherre. Datidens dommer, Samson, var litt av en mann. Han hadde det lengste håret som samtiden hadde sett, men var langt ifra noen fløtepus som var redd for å få skitt under fingrene. Han banka filisterne over en lav sko, med enten bare knyttnevene eller med kjevebeinet til et esel. Israelsfolket digga han, og han ble historiens første "popstjerne" pga sine skills og kjekke ytre. Han sa heller ikke nei til å bryte med løver i festlig lag.

Dessverre, som alle helter, hadde også Samson sine akilleshæler, dvs. svake punkt. I likhet med en av 1960/70-tallets idoler, George Best, hadde han en stor forkjærlighet for vakre kvinner og korte eventyr. Dessuten lå styrken hans i det lange håret, så dette måtte bare vokse og gro. Kjødets lyst viste seg å være sterkere enn troen, og glamourmodellen Dalila (som også hørte til erkefienden filistrene), lokket han til fall og klippet bort alt håret hans. Nå, uten hår og styrke, ble Samson et lett bytte for filistrene, som blindet han og tvang han til å stå for underholdningen på en kjempestor fest. Samson vendte seg til Vårherre, fikk styrken tilbake, og rev ned hele festlokalet og tok dermed knekken på flere tusen gjester. Litt av en final act! (Dommerne, kap. 14-16)

Den neste dommeren var Samuel, som til forskjell fra sin forgjenger verken var noen kvinnebedårer eller muskelbunt. Han ledet folket med klokskap. Folket var som vanlig korttenkte og misfornøyd med tingenes tilstand. De så på nabofolkene, og var misunnelige på deres konger, og ville derfor ha sin egen konge - en enkel dommer som leder var ikke fancy nok. Samuel lette etter en passende kandidat, og valget falt på Saul (1.Samuelsbok kap 9). Saul var en staut odelsgutt, og var nylig blitt kåret til Mr Israel. Hunken ble salvet til konge, og tok øyeblikkelig fatt på jobben med å krige mot de gjenstridige filistrene, som ikke var lette å få has på. Samuel gikk av med pensjon, særdeles velfortjent, må sies. Saul tok seier etter seier, men etterhvert gikk suksessen til hodet på han, og Vårherre angret på at han hadde gjort Saul til konge. Han ba Samuel om å krone gjetergutten David til konge, og dette ble gjort på uformelt vis. David var en kløpper på harpe, og ble musikkterapeut for Saul.

Filistrene ville ikke gi seg med kriginga, og en dag samlet de to hærene seg i en dal, klare til kamp (1.Sam, kap.17). Da trådde det blant filistrene fram et BEIST av en mann - Goliat, en slugger på 2,9 meter som var kåret til "Tiårets sterkeste mann i Middelhavsområdet." Goliat utfordret israelsfolket; "send en mann mot meg, så har vi tvekamp (duell). Den som lever, vinner, og motstanderne må legge ned våpnene."
Det er veldig lett å være eplekjekk når du er en så robust fyr. Alle de israelske soldatene så ned, sparket litt i grusen, og håpte at noen andre kunne melde seg til dette kjipe oppdraget. Goliat fortsatte å fyre og prate dritt, mens de andre filistrene lo. Noen av oss husker kanskje tilbake til barndommen og da svære Kent-Ronny/Raymond/Biffen/(fyll inn det som passer) sto på skoleplassen og utfordret oss småtassene til brytekamp. Bak han sto Glenn og Johnny og gliste. Om ingen tok utfordringen, fikk ALLE bank. Jeg så på Erik, som så på Birger, som så på Knut, som så tilbake på meg - vi visste at ingen av oss hadde sjanse i havet mot sluggeren, vi var screwed uansett, og vårt håp var at vi fikk mindre bank hver for oss om han måtte banke alle enn om en av oss var dum nok til å gå fram alene.

Uansett, situasjonen ble uutholdelig for Kong Saul. Plutselig kom hjelpen fra uventet hold. Bakerst i rekkene sprakk en tenåringsstemme; "Jeg tar utfordringen" - og spinkle David på 1,60 spratt kjekt fram. Saul visste ikke om han skulle le eller gråte, og latterbrølet fra filisterhæren nådde lydnivået på en AC/DC-konsert - mange fikk så stor latterkrampe at de ble båret vekk. Det var akkurat som om San Marino sin landslagstrener skulle gått ut og sagt at de kom til å grisebanke Brasil i fotball.

Saken var klar; den av David og Goliat som vant tvekampen, vant krigen. Ut fra det blotte øye hadde sjelden oddsene sett så dårlige ut for Israel. Goliat måtte humre da gutten tredde fram, og lurte på om han skulle gå for en øyeblikkelig knock-out, eller tyne underholdningsverdien litt. David visste at han ikke kunne konkurrere med Goliat's fysiske forutsetninger, men han hadde noe som filisterkjempen ikke hadde; intellekt, intelligens og treffsikkerhet. Til tross for å være et berg av muskler og stål, var ikke Goliat blant de skarpeste knivene i skuffen, og hadde i hovmodighet blåst i å lese gjennom tvekampsreglementet. Det hadde imidlertid David, og det var ikke spesifisert noe forbud mot kastevåpen. Goliat trampet fram mot David, som avslappet la en stein i slyngen han hadde med seg. Han svingte den i full kraft, og slynget steinen rett i øyet på Goliat, som gikk rett i bakken og døde. Deretter hogde han hodet av kjempen for syns skyld. De som hadde vært "dumme" nok til å spille på David, satt igjen med en gevinst som får dagens Eurojackpot-premier til å virke som lommerusk. Israelittene jaget filistrene på dør (for denne gang), og sagaen om Kong David hadde begynt.

**********************************

OLDENBORG 3-kampen

Tilbake til selve fotballkampen (i 2013). Selv om det blir feil å sammenligne oss og Oppsal 2 direkte med henholdsvis David og Goliat, var det ingen tvil om at det før kampstart var på papiret en gigantisk forskjell på lagene, selv om Goliat visstnok manglet et par spillere. Oppsal 2 tronet øverst i 6.div avdeling 2, med 4 seiere på 4 kamper, 14-6 i målforskjell, og hjemmebanefordel før kveldens kamp. Oldenborg 3 hadde hatt en fæl start på sesongen, med 3 tap på 3 kamper, og var på jakt etter å snu den berømte kjerringa.

Oldenborg 3 startoppstilling (4-5-1 f.v.)
Magnus
Erik - Jostein - Øyvind - Bjørnar
Sindre - Lars Tore - Joachim - Jarleiv - Kraig
Daniel

Startet på benk:
Erlend (GK), Kjell, KA, Blix, Preben, Chris
Coach: Mjøs, som alltid ulastelig antrukket

Oldenborg 3 gikk ut i 100 og presset serielederne. Alle lagdeler var gode til å presse, og vi klarte å variere mellom å være direkte, og å roe ned og trille ball. Oppsal 2 trillet mye ball, men kom sjelden inn i farlig sone, og vi var farlige på overganger, særlig på venstresiden ved Erik og Sindre. Frustrasjonen begynte å bre seg blant hjemmelaget. Vi fikk noen cornere, og på en av disse fikk vi belønning. En corner blir slått fra høyre, Øyvind bommer på første forsøk, og ballen spretter til Daniel. Spissen hamrer til, men skuddet blir blokkert, og returen havner hos Øyvind. Han gjør som Rio Ferdinand gjorde for United mot Liverpool høsten 2006 (Øyvind liker sikkert ikke denne sammenligningen) - skrur ballen opp i motsatt kryss med venstrefoten(!!!) For en scoring! 1-0 til David (Oldenborg 3).

Vi fortsetter å trøkke på, og det er gledelig å se laget utpå der fra sidelinjen. Jarleiv er kjent for å legge til lydeffekter når han skyter, og første forsøket blir litt tamt - det får vi forvarsel om da Jarleiv hvisker "ooh" (lav lyd) da han skyter - ballen triller sakte utenfor. Imidlertid skal snart et nytt mål komme. Sindre slår ballen innover i banen og Jarleiv plukker den opp. Han utbryter "OOOOH" (høy lyd) - godlyden! - og dunker til fra over 20 meter. Skuddet går inn ved venstre stolperot. 2-0!!!
Oldenborg 3-trøkket fortsetter. Daniel er en plage for forsvarsspillerne, og gir dem mye hodebry i omgangen. Sindre(?) spiller ballen fram mot Norheimsund-gutten, og han er i duell med to forsvarere. Det ser ut til at han blir felt, og vi roper på frispark. Dommeren (som forøvrig gjorde en meget solid kamp) lar spillet gå, og det ender med at den løse ballen treffer en (eller begge?) av forsvarsspillere, og triller i mål bak en utspilt keeper. 3-0!!!

Det blir blåst av for pause etter en meget solid 1.omgang fra Oldenborg 3. Vi blir enige om å fortsette i samme lei i neste omgang. Imidlertid får Oppsal 2 corner etter bare 7 minutter. Etter litt klabb og babb spretter ballen i stolpen og ut igjen i feltet. Der er Oppsal 2 nådeløse og dunker ballen i mål til redusering; 3-1. Vi lar oss imidlertid ikke stresse, og jobber oss inn igjen i kampen. Sindre blir spilt fram på høyrekanten, skyter lavt, men keeper redder med magen. Ballen går ut igjen til Sindre ved dødlinja, som skyter et innlegg inn - i duell med en forsvarsspiller er Chris først på ballen og styrer den i kassa. 4-1 til Oldenborg 3!! Resten av kampen forløper uten de store utropstegnene, og undertegnede får sin sesongdebut som spiss/kant de siste 2/3/4 minuttene. Det er mer enn nok for meg. Kampen ender 4-1 til Oldenborg 3 som tar en velfortjent seier mot et sterkt lag!
Krysser fingrene for at vi bygger videre på dette i neste kamp mot Hasleb!


Mål:
1-0 Øyvind (25.), assist Daniel. 2-0 Jarleiv (30.), assist Sindre. 3-0 Selvmål (32.), "assist" Daniel. 3-1 (52.) Oppsal 2. 4-1 Chris (60.), assist Sindre

Tilskuere; ca 5 + begge lags innbyttere og trenere