Kampreferat vs Real Follo (H)

Motstander: Real Follo
Resultat: 2-0
Bane: Bjølsen Kunstgress (H)
Dato: 02.05.2009

Oldenborg 3 gikk ut i en noe uvant 4-4-2-formasjon i denne kampen. En fornærmet Erlend Skeie Langeland følte seg forbigått, og nektet dermed å starte kampen i mål. Men akkurat det hadde forsvinnende liten betydning. For det første var det allerede bestemt at Øystein skulle starte bakerst. For det andre så kunne vi like gjerne puttet faren til Blix (for dagen tilskuer) eller tippoldemoren til Jan Tore (for dagen avdød) i mål uten at det hadde hatt gjort særlig forskjell. Spillet foregikk med få unntak på Real sin banehalvdel i første omgang.

Det massive blå presset førte også til mange, og til dels store, målsjanser. Knut Olav stusset og flikket som en konge, Langås var stadig på farten inn i bakrom, mens Sid og Morten herjet fra hver sin kant. Så svimmel ble etter hvert Follos venstreback at Coach Hallenstvedt av rein medlidenhet flyttet Morten opp på topp, og overlot høyrevingen til en noe mindre temposterk (les: gruelig langsom) spiller. Omrokering ga som ventet ikke uttelling i målprotokollen, og lagene kunne gå til pause med 0-0.
I pausen ble man enig om å spille mer ball, i stedet for å i god (les: dårlig) LSK-ånd klinke hvert bidige frispark på egen banehalvdel lengst mulig oppover mot motstanderens mål. Men så var det dette med teori og praksis. Ja, tenke det; ønske det; ville det med, men gjøre det? Kun få minutter var gått av 2. Omgang da Oldenborg fikk frispark på egen banehalvdel. KA poler ballen inn i motstanderens felt, hvor Jarleiv går i duell, og stusser ballen videre og etter litt klabb og babb ender den på foten til Langås som presser ballen videre forbi en fomlete keeper, 1-0. Så for resten av sesongen gutter; ikke gjør det som vi blir enige om på forhånd!

Nå kan man gjerne ut i fra dette kampreferatet få inntrykk av at Real Follo var totalt tannløse fremover på banen. Men i rettferdighetens navn skal det nevnes at i hvert fall en av Follos angrepsspillere var alt annet enn ufarlig. For midt i 2.omgang, mens ballen var i spill på andre enden av banen, vender vedkommende lynkjapt, før han uprovosert setter kneet sitt med all sin kraft inn i en uoppmerksom Blix. Blix blir liggende og vri seg i smerte i flere minutter. Så smertefullt så det ut at Pappa Blix på sidelinjen begynte å spekulere i om Lille-Blix var blitt truffet i enda-mindre-Blix, og at han dermed måtte vinke farvel til drømmen om en ny generasjon små-Blixer. Etter hvert kom imidlertid Blix seg på beina, og kunne berette at det bare var magen han var truffet i. Både Blix og overfallsmannen fullførte kampen. Sistnevnte utvilsomt på grunn av at dommeren ikke fikk med seg situasjonen.

Etter dette ble kampen etter hvert preget av leken treer–fotball. Morten fikk notert en ny scoring, den mindre temposterke høyrevingen fikk slått sine tuneller og Langås bommet på straffespark (kampreferenten er imidlertid i den sammenheng ettertrykkelig blitt bedt om av eksekutøren å presisere at en kraftig vindbyge blåste ballen vekk fra krittmerket i skuddøyeblikket).
Da dommeren blåste av, stod det 2-0 i målprotokollen. Oldenborg 3 har fått sin andre serieseier av to mulige.

-Torleif