Årets siste kamp var et faktum. Bataljen vs Haslum 2 skulle finne sted på Frogner nye stadion, en av Tigerstadens beste kunstgressmatter. Stemningen før kampen var som vanlig upåklagelig, og Blix kalte oss inn til den vanlige "me må bare dreba den ballen i mål"-praten, denne gang før oppvarmingen hadde begynt, faktisk. Annen viktig informasjon er at Preben kom for seint. IGJEN. Undertegnede vil gjerne ha seg fraskrevet dette treigingstempelet han lider under, for det jo ingen tvil at herr Aa er særdeles mye treigere enn referatforfatteren som jo faktisk var på plass når han skulle i dag.
Stadion var som vanlig fylt til randen av ekstatiske Oldenborg 3-fans, denne gang takket være et visst lotteri hvor premien skulle være Norsk Sjokoladekakeforbunds æresmedlem Erlend "Legend" Skeie Langelands like legendariske (?) sjokoladekake.
Kveldens startoppstilling (i klassisk Championship Manager (nå Football Manager) stil):
GK: Asbjørn
DR: Andreas
DC: K.A.
DC: Jon
DL: Erik
DMC: Joachim (som vi ønsker å kalle Jokke, vi må bare få det avklart med hovedpersonen først)
MC: Jarleiv
MC: Emil
OMR: Langås
OML: Sid
FC: Alex
Supersubz: Øyvind, Chris, Preben, Torleif, Ole Fredrik (som spilte sin første kamp for Oldenborg 3 siden 12. juni 2009 mot Ready 2 i en kamp der han faktisk ble lagets eneste målscorer med sitt første og eneste mål for oss så langt. Velkommen tilbake, Ole!)
Etter hilsing og Champions League hymnen rungende over høyttaleranlegget, var det klart for kampstart. De første minuttene er preget av mye kriging på midtbanen og halvsjanser til begge lag. Hull på byllen får vi ikke før etter ca. 30 minutter når Erik, som med dette får sin første assist i sin Oldenborg 3-karriere, pent legger ballen ut til Sid som banker den sikkert i mål med venstreslegga. 1-0 er et faktum og vi er der vi ønsker å være. 2-0 ordner aggressive og jagende Alex noen minutter senere når han utnytter en keepertabbe. Deilig å se hva hardt arbeid har å si. Forbilledlig innsats av rogalendingen med 5 søsken som smitter over på hele laget. Like før pause får Haslum 2 et heldig straffespark. K.A. treffer ballen i en klokkeren takling, men ballen spretter deretter i hånda hans. Uflaks. Asbjørn er borti ballen på straffen, men uflaks igjen og det står 2-1 til pause.
2. omgang skulle bli et målkalas, og vi setter raskt standarden. 7. divisjons mest målfarlige midtstopper, Øyvind "Coach" Hallenstvedt, kommer innpå og scorer etter 5 minutter. Selvfølgelig. 3-1. Deretter er vi vitne til dagens mål, hvis ikke vi faktisk snakker om årets mål? Preben kommer seg rundt på høyrekanten og smeller inn et millimeterpresist knallhardt innlegg som Alex treffer perfekt og stupheader på nydelig vis rett i kassa. Det var ren Premier League-klasse, og Haslum 2-spillerne stod måpende igjen og klødde seg i hodet. Dessverre er vi litt for selvsikre etter dette klassemålet, og Haslum 2 reduserer like etterpå. 4-2 og det er igjen spenning i kampen. Emil fra Lønneberget og Trøndelag ønsker å vise at han også kan lage deilige mål, og sørger for å gi motstanderne nok en knekk når han moser ballen i nærmeste kryss fra 8 meters hold. 5-2.
Vi er kommet til årets høydepunkt. Særdeles subjektivt sett, riktignok, men 6-2 målet skulle faktisk bli signert undertegnede. Helt utrolig. Etter 1 mål på sine første 21 kamper for Oldenborg 3 forventer nok ingen så mye annet enn en god innsats fra denne sørlendingen. Det var en ubeskrivelig følelse, kjære lesere. Minnene er naturlig nok bare sløret, men jeg husker jeg falt til bakken med hendene i været som om det det var rene åpenbaringen jeg opplevde. Jeg husker nyforlovede Erik storme banen fra innbytterbenken i vill jubel, det var tydelig at dette var mye større enn det å forlove seg. Beina føltes som gelé, og jeg trengte bærehjelp fra 16-meteren tilbake til egen banehalvdel. Den delen tok Jon seg av. Takk, Jon! I all beskjedenhet var det tydelig at det spredte seg en helt spesiell stemning i laget. Tankene var nok: "Langås har scora. Da er ALT mulig." Asbjørn prøvde derfor å score på utspark fra 5-meteren like etterpå. Dessverre ble det bom, men det er jo tanken som teller. Diskusjonen hvorvidt det var offside eller ikke ønsker undertegnede ikke å gå inn på. Alle vet at offside er en ganske relativ størrelse i 7. divisjon. Mange dommere har jo faktisk sine egne offsideregler.
Jon "Makelele", som også stod uten mål denne sesongen på samme måte som undertegnede, skulle få æren av å sette inn det livsviktige 7-2-målet. Det var jo på en måte litt bittert, for Jon tuppa jo bare inn lompeskuddet mitt som faktisk hadde gått inn uten hans hjelp. Men klart, han hadde båret meg 50 meter 5 minutter før, så jeg kunne ikke annet enn å unne han målet.
Den definitive spikeren i kista hamret Emil inn med et deilig venstrebeinskudd like før slutt. Alex var servitør. 8-2.
I rekken av merkelige dommeravgjørelser får Haslum 2 et uforståelig straffespark helt på tampen. Til og med Haslum 2-spillerne måtte le av denne snodige avgjørelsen. Dommeren forklarte heller ikke hvem som hadde gjort hva, men med utgangspunkt i gestikuleringen hans kunne det virke som om det hadde vært en form for holding på corneren like før. 8-3, men pytt pytt. Regular stuff i 7. divisjon, må vi vel kunne si.
Etter denne deilige kampen ble det herlig jubel med den oppmøtte fansen, og ikke minst lagbilde med en gjeng brølende og særdeles glade spillere. Æresopptredenen i bildet stod vår største fan Torstein Mjøs for. We love you, Mjøs!
Jeg har glemt å nevne noe særdeles viktig. Alex slo med sine 34 offside i denne kampen undertegnedes gamle rekord som var på 5 offside, så vidt jeg husker......
Vel blåst, gutta!
-Nr. 7, Langås
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar