1-0: Kjell Ingolf (5) (K.A.)
2-0: Andreas B. (15) (Jarleiv)
3-0: Joachim (35) (K.A.)
3-1
3-2
Kort oppsummert:
1-0 kommer etter bare fem minutter. Ole Fredrik åpner opp forsvaret med en krempasning til Kjell Ingolf. Kjellis legger videre ut til K.A. som spiller tilbake til Kjellis, og da blir det mål. Klassisk goalgettermål i Kjellis-style.
2-0 kommer bare ti minutter etterpå når Jarleiv leker Cristiano Ronaldo i motstandernes 16-meter. Dribler av tre-fire mann og triller bare rolig til Buene som kun trenger å pirke ballen inn i nettet. Buene mente Jarleivs assist var så god at den burde kvalifisere til mål. Her måtte imidlertid statistikkansvarlig gripe inn og sette foten ned. Noen ting tuller man bare ikke med, blant annet Oldenborg 3-statsen.
3-0 er en perle av et mål av den ferske ettbarnsfaren Joachim. Vi får et frispark som K.A. lemper inn fra høyre. Der knaller Jokke til på direkten og moser ballen inn i mål, via en motspiller. Et kjempetreff som fikk skjebnen det fortjente.
Førsteomgang er klart årsbeste så langt. Gode kombinasjoner på rekke og rad.
Etter pause blir det derimot andre boller. Negative boller. Rufus reduserer og vi får lettere panikk. Deretter kommer enda et mål imot. Uforståelig. Hvordan kunne vi slippe dem tilbake i kampen? Buene river seg i håret på sidelinja.
Senere i kampen skulle undertegnede få annullert sitt første mål for året på det som må være tidenes dårligste offsideavgjørelse. Buene stjeler ballen på midten og setter fart. Vi er to stk. alene mot keeper. Jeg ligger kontinuerlig 1-2 m bak ham, i tilfelle han velger å slå ballen til meg på et tidspunkt. 50 m lenger bak halser den døvblinde dommeren med kraftig astmaanfall. Andreas spiller ballen til meg. Jeg triller den i mål. Dommeren blåser. Offside. Med røntgensyn a la supermann hadde han sett det umulige. Protestene mot denne hårreisende feilaktige avgjørelsen blir på sidelinjen så voldsomme at (for dagen) tilskuer Torleif blir bortvist fra banen. Undertegnede får gult kort for protester som mer enn noensinne var berettigede: "JEG KAN JO REGELEN, DOMMER", overbeviste ham dessverre ikke. Skulle jeg le eller gråte?
Kampen ebber etter dette ut i en 3-2 seier. Da pustet vi alle lettet ut. Det er ikke bare bare å spille kamp mot 11 spillere og en dommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar